Lopp tar et oppgjør med BIP-110

Bitcoin-utvikler og Casa-medgründer Jameson Lopp trapbet opp kritikken mot Bitcoin Improvement Proposal 110 (BIP-110) i et innlegg publisert 23. februar. Ifølge Lopp er forslaget i realiteten et forsøk på å løse en politisk og kulturell strid om transaksjonsspam ved hjelp av endringer i konsensusprotokollen — en tilnærming han mener bærer med seg alvorlige tekniske risikoer, ifølge Bitcoinist.

Lopp argumenterer for at BIP-110 ikke bare er lite egnet til å stanse atferden den sikter mot, men at den i verste fall kan utløse en skadelig splittelse av Bitcoin-kjeden.

BIP-110 kan splitte Bitcoin: Lopp advarer mot ny myk gaffel

Hva foreslår BIP-110?

BIP-110 er utformet av en utvikler under pseudonymet Dathon Ohm, med Bitcoin Core-utvikler Luke Dashjr oppgitt som medforfatter. Forslaget inneholder syv konkrete endringer i konsensusreglene som til sammen skal begrense muligheten til å lagre ikke-monetære data i Bitcoin-transaksjoner.

Blant de mest sentrale endringene er en grense på 34 bytes for nye output-skript, en gjeninnføring av 83-byte-grensen for OP_RETURN (som opphevet en kontroversiell utvidelse i Bitcoin Core versjon 30), samt et forbud mot OP_IF-operasjoner i Tapscript. I tillegg vil inskripsjoner via SegWit bli begrenset til 256 bytes, og bruk av Taproot annex vil bli forbudt.

Forslagets tilhengere hevder at alle kjente monetære bruksområder vil forbli fullt operative etter at endringene trer i kraft.

Aktiveringsterskelen på 55 % er langt lavere enn den historiske normen på 95 % — og det er nettopp her debatten tilspisser seg.
BIP-110 kan splitte Bitcoin: Lopp advarer mot ny myk gaffel

UASF og den lave aktiveringsterskelen

En av de mest omstridte aspektene ved BIP-110 er aktiveringsmekanismen. Forslaget benytter en User-Activated Soft Fork (UASF) med en såkalt «flag day», det vil si en forhåndsbestemt blokkhøyde (rundt 987 424) fremfor tradisjonell miner-signalering. I tillegg er aktiveringsterskelen satt til kun 55 % av nettverkets datakraft — en betydelig lavere terskel enn de 95 % som historisk har vært normen for større protokollendringer.

Kritikere peker på at en så lav terskel dramatisk øker risikoen for en kjedesplittelse, ettersom BIP-110-noder vil avvise blokker som ikke er i samsvar med de nye reglene.

Lav støtte blant noder og gruvearbeidere

Tall fra slutten av januar 2026 understreker hvor begrenset oppslutningen faktisk er. Ifølge data referert av Bitcoinist signaliserte kun rundt 583 av totalt 24 481 Bitcoin-noder støtte til BIP-110 — tilsvarende omtrent 2,38 prosent. Støtten kom i hovedsak fra noder som kjører den alternative klienten Bitcoin Knots. Ingen av de 20 største gruvebassengene hadde offentlig signalisert støtte per 25. januar 2026.

2,38 %
Andel noder som støtter BIP-110
55 %
Foreslått aktiveringsterskel
95 %
Historisk konsensusterskel

Splitter Bitcoin-miljøet

Debattens temperatur minner om blokkstørrelsestriden i 2017. Forslagets tilhengere, gjerne omtalt som «minimalister», ser BIP-110 som en nødvendig korreksjon for å bevare nettverkets desentralisering og beskytte Bitcoins rolle som et rent pengesystem. Bitcoin-forkjemper Matthew Kratter beskrev i følge kildematerialet den voksende datastrømmen som «en parasittplante, som eføy, som kveler et tre».

På den andre siden advarer motstanderne — blant dem Adam Back — mot at forslaget representerer et forsøk på å tvinge gjennom endringer uten bred konsensus. Back karakteriserte ifølge kilden BIP-110 som «et mobbangrep på Bitcoins omdømme». Motstanderne frykter også at restriksjoner på vilkårlige data kan svekke nettverkets sensurresistens og forutsigbarhet.

Lopp framer forslaget som et konsensuslagssvar på en politisk og kulturell tvist — og advarer om at det kan koste Bitcoin mer enn det smaker.

Hva skjer videre?

Med under tre prosent nodesignalering og null støtte fra de største gruvebassengene virker sjansene for at BIP-110 aktiveres som beskrevet i det opprinnelige forslaget som svært begrenset per nå. Likevel illustrerer debatten en dypere og vedvarende spenning i Bitcoin-fellesskapet: hvem bestemmer hva nettverket skal brukes til, og hvilke mekanismer er legitime for å håndheve det?