TL;DR
- Mark Karpelès, tidligere toppsjef i Mt. Gox, foreslo 27. februar 2026 en hard fork av Bitcoin for å gjenvinne 79 956 BTC stjålet i 2011
- Midlene, verdt over 5,2 milliarder dollar, har ligget urørt i samme lommebok i over 15 år
- Forslaget ble lukket på GitHub på under 17 timer, etter massiv motstand fra Bitcoin-miljøet
- Saken reaktiverer en av kryptoverdenens eldste og mest betente debatter: kan — og bør — Bitcoin-nettverket reversere transaksjoner?
Karpelès vil endre reglene for å redde milliarder
Torsdag 27. februar sendte Mark Karpelès, mannen som ledet børsen Mt. Gox frem til kollapsen i 2014, inn et såkalt «pull request» direkte til Bitcoin Core-repositoriet på GitHub. Forslaget innebar en ny konsensusregel som ville tillate at spesifikke midler flyttes til en gjenvinningsadresse kontrollert av Mt. Gox-boets forvalter — uten at noen har tilgang til de originale private nøklene.
Ifølge forskningsunderlaget har de 79 956 BTC det gjelder ligget uberørt i lommeboken med adressen kjent som «1Feex...sb6uF» siden hackingen av Mt. Gox i juni 2011. Det er snakk om midler som i dag har en samlet markedsverdi på over 5,2 milliarder dollar.
Karpelès beskrev selv forslaget som et forsøk på å starte en diskusjon, ikke en ferdig løsning. Ifølge CoinDesk skal Mt. Gox-forvalteren ha vegret seg for å forfølge en on-chain gjenvinning uten at Bitcoin-fellesskapet på forhånd har gitt klarsignal til en protokollendring.
«Å endre konsensusregler hver gang et hack inntreffer, undergraver selve konseptet med Bitcoin» — kritikere på Bitcoin-forum
Stengt på 17 timer
Reaksjonen fra Bitcoin-miljøet kom raskt og var ikke nådig. Pull requesten ble lukket i løpet av knappe 17 timer. En del av avvisningen var prosedyremessig: Karpelès burde ha startet diskusjonen på Bitcoin-utviklerens mailingliste før han sendte inn kodeforslag. Men de substansielle innvendingene var langt mer fundamentale.
Flere Bitcoin Core-bidragsytere og kreditorer avviste forslaget offentlig. Kjerneargumentet er at private nøkler er det eneste og absolutte grunnlaget for eierskap i Bitcoin — og at en protokollendring som overstyrer dette prinsippet, selv i et åpenbart ran-tilfelle, setter en farlig presedens.
Den evige debatten om uforanderlighet
Bitcoin ble designet rundt prinsippet om at transaksjoner er endelige og ugjenkallelige. Det er nettopp denne egenskapen mange anser som nettverkets viktigste kvalitet — og det som skiller det fra det tradisjonelle finanssystemet. Kritikere av Karpelès' forslag frykter at én protokollendring, uansett hvor rettferdig den fremstår, åpner døren for fremtidige krav etter andre hacks.
Det finnes én historisk parallell som stadig dukker opp i disse diskusjonene: Ethereum valgte i 2016 å gjennomføre en hard fork etter DAO-hacket for å tilbakeføre stjålne midler. Beslutningen splittet samfunnet og resulterte i to separate kjeder — Ethereum og Ethereum Classic. Bitcoin-miljøet har konsekvent holdt fast ved at nettverket ikke skal gjøre det samme.
Supportere av Karpelès' forslag, inkludert en del Mt. Gox-kreditorer som har ventet på oppgjør i over et tiår, argumenterer på sin side for at det dreier seg om å rette opp en historisk urett — ikke om å endre vilkårene for legitime transaksjoner.
Hva skjer videre?
Per 28. februar 2026 er forslaget formelt avvist, og det er ingen tegn til at det vil bli fremmet på nytt i sin nåværende form. Mt. Gox-forvalteren fortsetter utbetalingsprosessen med de rundt 200 000 BTC som allerede er underlagt rettslig forvaltning. De 79 956 BTC fra 2011-hacket ser ut til å forbli i limbo — teknisk sett synlige på kjeden, men utilgjengelige.
Saken illustrerer at selv med 15 år av teknologisk utvikling og en rekordsterk markedssituasjon, er Bitcoins mest grunnleggende debatter fortsatt like betente som alltid.
