TL;DR
- Iranske lommebøker mottok 7,8 milliarder dollar i krypto i 2025, ifølge Chainalysis — opp fra 7,4 milliarder i 2024
- Den islamske revolusjonsgarden (IRGC) stod for over 50 prosent av Irans kryptoinnganger i fjerde kvartal 2025
- Irans sentralbank er knyttet til kjøp av minst 507 millioner dollar i stablecoinen USDT
- Vanlige iranere bruker krypto som livbøye mot hyperinflasjon, mens regimet bruker det til sanksjonsomdømmelse
Et kryptoøkosystem under press
Konflikten rundt det iranske regimet har igjen rettet søkelyset mot landets omfattende bruk av kryptovaluta. Ifølge CoinDesk har Iran over år bygget opp en digital skyggeøkonomi som tjener to vidt forskjellige formål: statlig sanksjonsomdømmelse og befolkningens overlevelse i en økonomi preget av kronisk valutaras og inflasjon.
Blockchain-analysefirmaet Chainalysis anslår at iranske lommebøker mottok 7,8 milliarder dollar i kryptotransaksjoner gjennom 2025 — en økning fra 7,4 milliarder i 2024 og 3,17 milliarder i 2023. TRM Labs opererer med et noe høyere estimat på rundt 10 milliarder dollar for hele 2025.
IRGC dominerer den digitale pengestrømmen
Den islamske revolusjonsgarden har ifølge TRM Labs identifisert over 5 000 IRGC-tilknyttede adresser, og analyseselskapet anslår at Garden har flyttet rundt 3 milliarder dollar i krypto siden 2023. I fjerde kvartal 2025 stod IRGC-tilknyttede adresser for mer enn halvparten av alle iranske kryptoinnganger.
En tidligere amerikansk Treasury-embetsmann, Miad Maleki, har kommentert at tallene viser at digitale valutaer er i ferd med å bli en etablert finanskanal i Irans parallelle banksystem.
Irans sentralbank er videre knyttet til kjøp av minst 507 millioner dollar i stablecoinen USDT gjennom 2025. Elliptic, et annet blockchain-analyseselskap, beskriver dette som en sofistikert strategi for å omgå det globale banksystemet og supplere landets valutareserver.
Statlig Bitcoin-gruvedrift som sanksjonsomdømmelse
Iran legaliserte kryptoutvinning som næring i 2019 og har siden utnyttet sterkt subsidiert elektrisitet — primært basert på olje og gass — til å drive statsgodkjente og uregistrerte gruveoperasjoner. Elliptic estimerer at Iran sto for rundt 4,5 prosent av den globale Bitcoin-gruvedriften på det meste.
Strategien er i praksis en form for energieksport i digital form: Iran konverterer sitt energioverskudd til krypto og selger det videre på internasjonale markeder, utenom de sanksjonerte bank- og handelskanalene. Irans presidensielle strategisenter har beregnet at statlig gruvedrift på full skala kan gi 2 millioner dollar daglig.
Befolkningens livbøye under regimet
På bakkenivå er bildet et annet. Rundt 22 prosent av iranere eide kryptovaluta per 2023, ifølge tilgjengelige tall. Med en inflasjon som har svingt mellom 40 og 50 prosent, og den iranske rialen ned omtrent 90 prosent siden 2018, søker mange iranere tilflukt i Bitcoin og stablecoins som verdioppbevaring.
Mohamad Machine-Chian fra Iran International beskriver krypto som et sjeldent verktøy som favnes av både regimet og innbyggerne — men av stikk motsatte grunner: eliten bruker det til å berike seg og unnslippe sanksjoner, mens vanlige borgere bruker det for å overleve de økonomiske konsekvensene av den samme politikken.
Den statseide Nobitex-børsen ble i juni 2025 hacket av en pro-israelsk gruppe, noe som eksponerte millioner i brukermidler og svekket tilliten til innenlandske plattformer ytterligere.
Vanskelig å håndheve
Eksperter er samstemte om at sanksjonshåndhevelse i kryptosfæren er krevende. Barbara Slavin ved Atlantic Council påpeker at den iranske staten gjennom fire tiår med sanksjoner har perfeksjonert en rekke omgåelsesteknikker, og at krypto er blitt et sentralt verktøy i dette arsenalet.
Tom Keatinge fra Royal United Services Institute advarer om at jo hardere man klemmer den iranske økonomien, desto mer må man forberede seg på konsekvensene — inkludert en stadig mer utbredt bruk av digitale eiendeler.
Ari Redbord fra TRM Labs opplyser ifølge CoinDesk at det amerikanske finansdepartementet nå vurderer om kryptoplatformer har gjort det mulig for statsrelaterte iranske aktører å flytte penger ut av landet, skaffe seg hardvaluta eller kjøpe sanksjonerte varer. Fokuset har skiftet fra individuelle lommebøker til systemiske undersøkelser av børser og tjenester som potensielt tilrettelegger for ulovlig aktivitet.
Den pseudonyme naturen til kryptotransaksjoner gjør presis attribusjon vanskelig, og muligheten til raskt å opprette nye adresser gjør håndhevelsen til det Redbord beskriver som et vedvarende katt-og-mus-spill for regulatorene.
