TL;DR
- Tidligere Mt. Gox-sjef Mark Karpelès foreslår en Bitcoin hard fork for å gjenopprette rundt 79.956 BTC stjålet i 2011-hacket
- Verdien av de dormante midlene overstiger 5,2 milliarder dollar til dagens kurs
- Forslaget innebærer en engangsregel som tillater utbetaling via en spesifisert Mt. Gox-gjenopprettingsadresse
- Bitcoin-miljøet er dypt skeptisk — og frykten for å undergrave blokkjedens kjerneprinsipp om uforanderlighet er betydelig
Karpelès tar opp siste åpne sår
Det har gått tolv år siden Mt. Gox innledet sine konkursprosedyrer, og nå mener den tidligere sjefen at det er på tide å rydde opp i det som gjenstår. Den 27. februar 2026 la Mark Karpelès frem et forslag om en Bitcoin hard fork med et svært spesifikt mål: å flytte nærmere 80.000 BTC som har ligget urørt på en kjent tyveri-adresse siden 2011-hacket, ifølge Cointelegraph.
Midlene, som i dag er verdt over 5,2 milliarder dollar, befinner seg på adressen 1Feex...sb6uF og har ikke rørt seg på over 15 år.
Dette er sannsynligvis det siste uløste punktet i hele Mt. Gox-saken, ifølge Karpelès.
Slik er forslaget teknisk sett bygget opp
Kjernen i Karpelès' forslag er å legge til en spesifikk konsensusregel i Bitcoin-protokollen. Regelen ville tillate at de fryste midlene kan brukes ved hjelp av en signatur fra en dedikert Mt. Gox-gjenopprettingsadresse — en adresse som allerede er del av den domstolsovervåkede rehabiliteringsprosessen.
Karpelès er tydelig på at dette ikke er ment som en generell mekanisme for å reversere transaksjoner, men som et engangshardkodet unntak for et unikt historisk tilfelle med klare identifiserte offer og eksisterende rettslig rammeverk.
Bitcoin-miljøet rygger tilbake
Reaksjonene fra det bredere Bitcoin-miljøet er forutsigbare, men ikke mindre kraftfulle av den grunn. Blokkjedens uforanderlighet — prinsippet om at bekreftede transaksjoner ikke kan reverseres — er en av Bitcoins mest fundamentale egenskaper og en bærebjelke i argumentet for Bitcoin som verdilagring.
Kritikere advarer om at selv et "engangsunntak" sender farlige signaler: hvem avgjør hva som er moralsk riktig nok til å fortjene et protokollinngrep? Jameson Lopp, medgründer og sikkerhetssjef i Casa, har tidligere i lignende debatter argumentert for at sårbare midler heller bør gjøres utilgjengelig for alle, fremfor å åpne for menneskelig skjønn i protokolllaget.
Ethereum-presedenset henger over debatten
Ethereum gjennomgikk i 2016 en hard fork i kjølvannet av DAO-hacket, der rundt 50–100 millioner dollar i ether ble stjålet. Forken rullet tilbake blokkjeden og resulterte i en kjedesplittelse: Ethereum på den ene siden og Ethereum Classic på den andre — der sistnevnte holdt fast ved "code is law"-prinsippet.
Den historien er velkjent blant Bitcoin-veteraner, og mange ser den som et skrekkeksempel fremfor et forbilde. Bitcoin-miljøet er historisk sett langt mer konservativt enn Ethereum-miljøet når det gjelder protokollendringer.
Teknisk og konsensusbasert berg å bestige
Selvom forslaget er filosofisk kontroversielt, er den praktiske veien til gjennomføring minst like krevende. En hard fork krever bred konsensus blant utviklere, mineoperatører og nodekjørere. Uten tilstrekkelig oppslutning risikerer man nettopp det Karpelès selv innrømmer i forslaget: en kjedesplittelse.
Historiske forsøk på å gjennomføre store protokollendringer i Bitcoin — som blokkstørrelsedebatten som endte med Bitcoin Cash — viser at selv teknisk motiverte forslag kan splitte nettverket og skape langvarig turbulens.
Hva skjer videre?
Per nå er forslaget fra Karpelès et diskusjonsinnlegg, ikke et formelt Bitcoin Improvement Proposal (BIP). Hvorvidt det vil bevege seg videre i prosessen, avhenger av responsen fra kjerneutviklermiljøet — og foreløpig tyder lite på bred entusiasme.
Mt. Gox-saken har allerede tatt over et tiår å håndtere juridisk og logistisk. Kreditorer som har ventet lenge på oppgjør, vil følge denne debatten tett — men veien fra idé til konsensus i Bitcoin-nettverket er sjelden kort.
Kilder: Cointelegraph
